Estetisk erfaring i møte med naturen - Sted (forming)

Vi har fått i oppgave å finne et variert sted og beskrive det, deretter lage en liten bolig til en fantasifigur. Jeg har i tillegg valgt å lage et eventyr om denne fantasifiguren, som jeg kaller for Markus Marklus, og i neste innlegg kan dere lese eventyret, samt en oppfølger der jeg tok med meg min datter for å finne Markus Marklus og hans hus.

Jeg har valgt et område som jeg trives veldig godt i. Her er det både busker og trær, samt sjø, båter og båthus. Her har jeg gått mye tur sammen med min datter, og det var naturlig for meg å velge dette stedet, da jeg har positive erfaringer knyttet til det. Området er variert, men er preget av marker og sjø. Her går det også sauer, så koselige lyder hører med til opplevelsen av plassen. I sør-vest (bildet over) er landskapet dominert av horisontale linjer. Linjen, som på bildet skiller himmel fra landskap, er svakt V-formet. Området er variert, med ulike typer busker, noen med blomster og noen med bær på. Det er mye tørre strå som ligger på bakken, og en del kvister og smågreiner. Jeg oppfatter en kontrast mellom den harde asfalten og det myke, bevegelige landskapet i bakgrunnen.

I nord-vest er det en koselig båthavn:

Her er det linjer i alle retninger, men de store linjene er horisontale og diagonale. Området består for det meste av vann. I tillegg ser vi noe fjell/stein, båter og bygninger. De mørke grantrærne i bakgrunnen skaper en kontrast mot den lyse himmelen, og de røde sjøhusene er malt i komplementærfargen til de grønne trærne i bakgrunnen. Jeg opplever en kontrast mellom den flytende og levende sjøen og det harde fjellet i vannkanten. Det er en fantastisk lyd av vannet som skvulper inn mot bryggekanten.

Av materialer her, finnes blader, barnåler, kvister, grus, strå, blomster, bær og vann. Alle disse materialene kan tas med tilbake til barnehagen.

Affordance; hva har dette området å tilby meg? Hvilke muligheter ser jeg her?
Gibson (1986) er opptatt av hva ulike steder og områder har å tilby oss. Et barn vil nok se andre muligheter her enn det jeg ser. Det som frister meg mest her, er å ta meg en tur ut på sjøen i båt. Et barn ville kanskje ønsket å plaske litt og leke i vannkanten. Jeg får også lyst til å klatre opp og utforske den lille hulen til Markus Marklus; huler er spennende og mystiske.

Estetisk persepsjon er en måte å oppleve verden på med sansene (Stolnitz, 1969). Da jeg utforsket den lille hulen og så etter materialer som kunne brukes til den, samtidig som jeg hørte lyden av sauene og sjøen, merket jeg at jeg opplevde omgivelsene med sansene mine. Opplevelsen av å være i nuet, i øyeblikket, ble veldig tydelig.

Hulen til Markus Marklus - før og etter

Markus Marklus har pyntet hulen sin med røde, runde bær, som skaper en kontrast til den grønne mosen, da rød og grønn er komplementærfarger. De røde bærene skiller seg også ut fra den grå steinveggen i bakgrunnen, og Markus Marklus har brukt bærene til å fremheve den horisontale linjen som skiller vegg fra gulv. Han har hentet seg et stykke med hard bark, som han vil bruke som benk, og til kontrast laget han sengen sin av myk, grønn mose. Da Markus flyttet inn i huset sitt, stod der et strå utfor inngangen, og det valgte han å pynte med en lilla blomst, som er komplementærfargen til det gul-aktige strået. Åpningen til hulen hans er nesten hjerteformet, og området rett rundt hulen er dominert av vertikale linjer. Stråene som ligger på tvers nederst i bildet, skaper en kontrast til de vertikale linjene.

Dette var en fin oppgave, og en fin opplevelse. Jeg fikk kontakt med en ny del av barnet i meg selv. Det var fint å engasjere meg i denne typen fantasilek, og jeg kjente motivasjonen ble stor for å gjenta dette, da helst sammen med barn. Det var moro å pynte hulen, og jeg koste meg med å skape en liten miniverden for mitt lille lus. Jeg levde meg såpass inn i denne opplevelsen, at jeg klødde i fingrene etter å skrive eventyret om Markus Marklus (under) så snart jeg hadde kommet hjem. Viktigheten av å oppleve disse tingene som barnehagelærer er stor. Disse opplevelsene og erfaringene hjelper oss til å se tingene fra barnas perspektiv. Jeg forsøker å oppleve det som barna gjør, med alle sansene.

Hulen jeg dekorerte kan nok betegnes som kunst, men det jeg ser på som det fullstendige kunstverket, er eventyret under, med bilder og beskrivelser til. På bildene er Markus Marklus satt inn i ulike kontekster; han er en del av "utstillingen". Readymade, er et uttrykk for masseproduserte gjenstander, som i seg selv ikke har noen kunstnerisk verdi, men får det når de blir satt inn i en kunstnerisk sammenheng (Waterhouse, 2013). På bildene i eventyret under, er Markus Marklus en readymade, som får en betydning når han blir satt inn i hulen. Han blir også gitt en personlighet når han blir en del av eventyret, der han utfører ulike oppgaver, tenker og har ønsker og behov. Han blir besjelet (ibid).

Hulen er dekorert med kun naturmaterialer. Jeg tenker det er viktig å lære barna å bruke materialer vi finner i naturen. Det kan være innbringende for de kreative evnene deres, men det er også et godt grunnlag for diskusjon rundt temaet; bærekraftig utvikling. Å arbeide med naturmaterialer er en måte å forholde seg til begrepet bærekraftig utvikling på. Begrepet innebærer å få dekke behovene til dagens mennesker, uten at det ødelegger for at folk skal få dekket sine behov i fremtiden. Vi skal ha et balansert forbruk, og ta vare på naturen (Waterhouse, 2013).




Litteratur
Gibson, J. 1986. The Ecological Approach to Visual Perseption. London: Lawrence Erlbaum Associates, Publishers.

Stolnitz, J. (red.). 1969. The aesthetic attitude, in Introductory readings in aesthetics. John Hospers. New York: Free Press.

Waterhouse, A-H. L. 2013. I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.