Hvordan kan estetiske fag og de kunnskaper og erfaringer de gir, være med å danne deg som barnehagelærer?

De estetiske fagene er kanskje de fagene som påvirker studentene mest på barnehagelærer-studiet. Her får en utfordre seg selv, utfolde seg, utforske, våge osv. Det er en indre prosess oppi dette, en selvutviklingsprosess som former oss like mye som mennesker som den former oss som pedagoger. En blir tvunget til å gå inn i seg selv og se på sperrer og flytte grenser.

Jeg har allerede vokst mye på det jeg har lært og erfart i de estetiske fagene. Fra å aldri ha brukt instrumenter i barnehagen, valgte jeg å hoppe i det og spille både jembe og fløyte for barna. Disse små seierne vokser jeg på og blir tryggere på meg selv. En trygg voksen er ofte et bedre forbilde for barna enn en utrygg voksen. Barn bruker hele kroppen til å utforske ting med (Bakke, 2013), og vi som pedagoger vil nok ikke få en god forståelse for dette uten å få oppleve og erfare dette selv gjennom de estetiske fagene.

Hva er estetikk?
På wikipedia.no står det at estetikk er et kunstteoretisk begrep som brukes om «læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene» (Kildekritikk, s.a.). Når vi prater om estetikk i hverdagen, vil jeg ikke kalle det et kunstteoretisk begrep. Men om jeg skal gå inn på selve definisjonen, og legge til min forståelse av begrepet «(læren om) kunnskap som kommer til oss gjennom sansene», så kan vi nok kalle det meste for estetikk. En estetisk erfaring er noe vi opplever med sansene våre. Gjerne noe vakkert eller pent, og gjerne noe som berører oss følelsesmessig.

De estetiske fagene
Drama, musikk og forming er nok kanskje det første jeg tenker på når vi prater om de estetiske fagene. Det er viktige fag, og de er med på å utvikle oss som mennesker. Alle disse tre områdene inneholder kommunikasjon på ulike nivå, og er viktige for samspillet mellom mennesker.

Drama
I drama lærer vi å bruke kroppen og stemmen vår som et redskap for å formidle et budskap. Dette i seg selv kan være frigjørende, skremmende, spennende osv. Jeg vil tro faget vekker følelser hos de fleste deltakerne. I de fleste tilfeller tenker jeg at det vil være utviklende å delta på disse prosessene. Bruna Molin Bruce skriver at erfaringer med teaterspill og andre kunstpedagogiske arbeidsformer kan gi oss kunnskap om små barns estetiske væremåte. (Bruce, 2013)

Musikk
Her får vi erfare å synge, bruke rytme og andre instrumenter.  Det å erfare, og oppleve musikk, kan ikke sammenlignes med å lese om musikk. Derfor er de estetiske fagene så viktige. Musikk er også mye mer enn det vi ofte tenker på i første omgang når vi hører ordet. Barna opplever rytme fra de ligger i mors mage og hører mors hjerterytme, og musikk, rytme, stemme og tonefall oppfattes som musikk for de små. Det er deres språk, deres måte å uttrykke seg på, og jeg tenker at det er det til en viss grad også for oss voksne. Vi lar oss alle påvirke av musikk, og vi blir påvirket av lyder, rytme, tonefall osv. Det er hele tiden et samspill mellom mennesker som omgås, og det kan ses på som musisk eller rytmisk. Torill Vist (2013) skriver at musikken har en egen rolle i kommunikasjon og samspill både av verbal og ikke-verbal art.

Forming
Forming kan være så mangt. Det å få skape noe, og kjenne på skaperglede er en verdifull erfaring. Når jeg hører ordet forming, tenker jeg nok først og fremst på å lage noe med (som oftest) kjøpte materialer; som skal forestille noe; for eksempel påskekylling, julenisse e.l. Men forming er mye mer enn dette. Det å lage sandslott og sandkaker, lage vei i sandkassen, kjenne på og klemme på sand, leire, sørpe, tekstil, fjær osv., vil jeg også si at går under kategorien forming. I kapittel 13 i boken Småbarnspedagogikk, forsøker Kari Bakke (2013) å fortelle oss at formgivende virksomhet foregår andre steder enn ved formingsbordet.

Etter å ha lært om dette i de estetiske fagene, har jeg blitt mer bevisst, og kjenner meg mer nysgjerrig på hvordan disse tingene oppleves for barna. Jeg er mer bevisst på å ta deres perspektiv når det gjelder å føle, kjenne og bli kjent med ting gjennom sansing og å bruke kroppen. Med dette i bakhodet, er det ofte jeg føler for å kjenne på ting, gjerne med øynene lukket, for å bli mer bevisst på hvordan det føles, uten å henge meg opp i hvordan det ser ut. Når jeg stenger av for en sans, opplever jeg at andre sanser blir mer fremtredende. Disse erfaringene gir meg et bilde av hvordan det å sanse og erfare nye ting oppleves for barna.

De personlige prosessene gir oss dybde
De personlige prosessene som vi går gjennom i de estetiske fagene, er det jeg ser på som mest vesentlig på vår vei mot å bli gode barnehagelærere. Det er dette som virkelig former oss. Det er selvsagt viktig med annen kunnskap også, som vi får gjennom bøkene, og som lærer oss å reflektere. Men erfaring er nok det som setter de dypeste sporene.

Hva kan våre erfaringer gi barna?
Gjennom disse prosessene, vil vi bli i bedre stand til å forstå barna, og til å lage gode pedagogiske opplegg for dem. Vi har erfart, kjent, opplevd og sanset, og har kjent på kroppen hva som påvirker og gjør godt, hva som er lærerikt, hva som er bra for samspill osv.

I Rammeplanen, kapittel 3.3 står det: «Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.» (Kunnskapsdepartementet, 2011)

Disse prosessene er gull verdt!

Litteratur

Bakke, K. (2013). Å vente på vanndråper, Om småbarns estetiske handlinger og erfaringer – med utgangspunkt i forming. S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærming. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 13).

Bruce, B. M. (2013). Smått er godt! S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 9).

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen
(2. utgave). Bergen: Fagbokforlaget

Vist, T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden. S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk.
(Kap. 5).

Internett:
Kildekritikk, (s.a.). I Wikipedia. Lokalisert 17. april 2014 på: http://no.wikipedia.org/wiki/Estetikk