I prosessen med å
dannes til en god leder, skal en gjennom en del kunnskaper og refleksjoner. Jon
Hellesnes er en dyp og grundig forfatter, samt filosof, som har jobbet mye med
språket og innholdet i tekstene sine. I et intervju på youtube.com (University
of Bergen, 2012), sier han at tekstene hans har to nivå, der de er relativt
greie å forstå for nybegynnere, mens de kan være mer faglig utfordrende for
viderekommende, motsatt av det som er vanlig. Dette i seg selv synes jeg er
veldig spennende, og derfor ønsker jeg å basere denne teksten på Jon Hellesnes
sin Filosofiske essayistikk på nynorsk: Grunnane.
Hellesnes sier at «Danninga kan korkje brukast eller misbrukast, for danninga er det vi brukar og misbrukar ut frå». Danning er med andre ord noe vi har i oss, det er en del av vår integrerte visdom. «Danna er altså noko vi er i verda, ikkje noko vi er i ånda.»
Videre sier Hellesnes at «Absoluttering av fagverda er samstundes tildekking av daglegverda…. Ved å ta utgangspunkt i daglegverda som også er det vitskaplege blikkets synsstad, hindrar vi fiksering og absoluttering av ein fram-stillingsmåte. Dermed hindrar vi tildekkinga av det mangslungne ved daglegverda og at praksis får blindbriller.» Med dette sier Hellesnes at vi ikke må se oss blinde på fag. Vi må alltid ta utgangspunkt i dagligverden og praksis, da dagliglivet vårt og det perspektivet vi ser tingene fra. På den måten unngår en å bli blind på fag, eller en fagidiot.
Hellesnes påstår at «Ei utdanning som misser kontakten med daglegverda, dvs. med praksis og med politikk, er ei utdanning som fremjar avdanning og naivitet... I staden for å tene danninga, gjer utdanninga danninga meir og meir umogleg.» Jeg må si meg enig med Hellesnes i dette. Dersom en mister kontakten med det vanlige menneskets perspektiv, så har en ingenting å tilføre. Jeg må si jeg liker ordet «fagidiot» til å beskrive dette fenomenet.
Forståelseshorisonten, beskriver Hellesnes på en enkel og forklarende måte: «Det forståtte verkar attende på det vi forstår ut frå, samstundes som den utvida forståingshorisonten gjer oss i stand til å forstå nye ting. Det nye vi forstår, kan så i sin tur verke utvidande attende på forståingshorisonten osv.» Jo mer kunnskaper vi tilegner oss, jo mer vil vi endre på utgangspunktet, plattformen og perspektivet vårt, noe som igjen vil endre måten vi forstår noe på i neste omgang. Slik forstår jeg at Hellesnes omtaler sine egne filosofiske tekster, som nevnt i første avsnitt. Når en har forstått en av hans tekster, vil en i neste omgang kunne forstå mer, fordi en allerede har tilegnet seg nye kunnskaper, som har påvirket forutsetningene våre for hvordan vi forstår i neste runde.
Etter å ha lest Grunnane av Hellesnes, har jeg fått et noe utvidet perspektiv på hvor viktig det er å knytte all teori til praksis, og det å forstå teorien ut fra et hverdagslig perspektiv. Alt må dra ned til praksis, og en må ikke bli en fagidiot.
Denne teksten har gitt meg en dypere forståelse, så neste gang jeg leser Grunnane av Hellesnes, vil jeg kanskje forstå mer, da utgangspunktet mitt er endret / utvidet. Forståelseshorisonten min er en annen nå, enn da jeg begynte å jobbe meg gjennom denne teksten. Og tro det eller ei; den er faktisk morsom innimellom! Verdt å lese, for de som vil ha noe å bryne seg på. :-)
Litteratur
Hellesnes, J. (2002). Grunnane. Oslo: Universitetsforlaget.
Hellesnes, J. (2002). Grunnane. Oslo: Universitetsforlaget.
University of Bergen,
(2012). Filosofen, Jon Hellesnes forteller om sitt akademiske liv. Lokalisert 05.05.2015 på: https://www.youtube.com/watch?v=AxH7i6Yk1K0
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar