Barn er utforskende og
nysgjerrige. I Rammeplanen står det at barn må få utfolde sin skaperglede,
utforskertrang og undring (Kunnskapsdepartementet, 2011). Det er mange måter å
skape på, og jeg tenker det er en vesentlig forskjell på det å skape og det å
lage. En kan lage mye ut fra oppskrifter, maler og planer, men det gir ofte
ikke så mye spillerom for kreativiteten. Men om en derimot får friere oppgaver,
og får lage noe etter egne ønsker, vil jeg si at den skapende prosessen og
kreativiteten blir gitt rom for å blomstre.
Hva er kreativitet?
Hva er det å være kreativ? Er det kun når en lager kunst en er kreativ? Nei, så absolutt ikke. Kreativitet er noe vi kan oppleve i lek, i matlaging, i samtaler, i musikk og på de aller fleste områder. Jeg vil påstå at når en er kreativ, så har en evne til å tenke ut av boksen. En prøver seg gjerne på noe nytt når en lager mat, en dikter kanskje en sang, en melodi eller et eventyr, eller kanskje en rett og slett har en kreativ måte å sette sammen ord på eller å leke på. Kreativitet er å bruke fantasien.
Å lage eller å skape
Det å bli kjent med et materiale er en del av den kreative prosessen og utgangspunktet for å skape noe. Gi et barn en leireklump, og det vil kjenne, smake, klemme og utforske materialet før det begynner å forme det. Det å oppleve med sansene, kalles estetisk persepsjon (Stolnitz, 1969).
Til et prosjekt jeg hadde med barna, skulle de lage hjerter av leire. De fikk utdelt hjerteformer som de trykket ut leiren med. Dette vil jeg kalle å lage. Neste prosjekt var helt fritt, og barna fikk utdelt hver sin leireklump, småstein og plastperler, uten instruksjoner til. Denne aktiviteten vil jeg kalle en skapende prosess, der barna fikk være kreative og skape det de selv ønsket. I Hanshjørg Hohr sitt kapittel om Estetikk og erfaring i boken Småbarnspedagogikk, beskrives form som betydningsfull struktur. Han uttrykker at form representerer en tenkning i lyder, farger, linjer, gester, lukter og bevegelser. Det gir formen både en ytre og en indre side. Den ytre består av en struktur som er fysisk og dermed sansbar. Den indre siden har en symbolsk betydning basert på tanker og hensikter som den fysiske strukturen representerer (Hohr, 2005). Ut ifra denne innsikten, tenker jeg at det er en stor og innholdsrik opplevelse for barna å få skape noe selv, og alle barnas opplevelser er ulike. De går gjennom en sanselig prosess, der de først blir kjent med materialet ved å kjenne, lukte, smake og studere det, for så å forme noe, som for noen forestiller noe, mens for andre bare er fri utfoldelse og utforskning. Vi tilegner formene ulike kvaliteter, tanker og følelser, og med tanke på at den indre siden, ifølge Hanshjørg Hohr, har en symbolsk betydning basert på tanker og hensikter som den fysiske strukturen representerer, vil jeg tro at det ikke finnes to mennesker som opplever en form eller en figur helt likt.
Så, hva prioriteres i barnehagen?
Jeg opplever at det er en del produksjon av ferdig planlagte produkter i barnehagen. Det er fin læring i å følge en plan, men jeg tenker det er vel så viktig at barna får utfolde seg og være kreative. Med tanke på barns måte å oppleve og sanse på, vil jeg forsøke å legge til rette for mest mulig frie oppgaver, der det å bli kjent med materialene er en del av prosessen, og skapergleden blir ivaretatt.
En liten oppsummering
Å lage er ikke det samme som å skape. Lager en noe ut fra en plan, er det ofte ikke stort rom for kreativitet. Men om en derimot får frie tøyler til å skape det en ønsker ut av tildelt materiale, vil der være store muligheter for å være kreativ og få utfolde seg, noe jeg tenker er veldig viktig for barns utvikling av fantasi og skaperglede.
Litteratur
Hohr, H. (2005).
Estetikk og erfaring. I S. Haugen, G. Løkken, M. Røthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen
Akademiske forlang (Kap. 14)
Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for innholdet i og oppgåvene til barnehagen. (2. utgave). Bergen:
Fagbokforlaget
Stolnitz, J. (red.). (1969). The
aesthetic attitude, in Introductory readings in aesthetics. John
Hospers. New York: Free Press.
