Hva betyr det å ha en estetisk innstilling? Hvordan kan den voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter ha betydning for barnets møte med de estetiske fagene?
Å ha en estetisk innstilling kan være så mye. Det handler om å være åpen for å se det en omgir seg med, se etter de små detaljene, se det skjønne, møte verden og omgivelsene med et åpent sinn og nysgjerrighet, og oppleve det med sansene. Jeg tenker det er viktig å prøve å se tingene fra barnas perspektiv, og prøve å oppleve det på samme måte som dem, for å bedre kunne forstå barna og kunne tilrettelegge for dem. Vi må gå inn i opplevelsene og kjenne gleden ved dem. Dersom de voksne ikke kjenner denne gleden, er det heller ikke lett å prøve å engasjere barna. Derfor kan det være lurt å bruke sine egne interesser når en skal engasjere barna og vise dem gleden med estetiske opplevelser. Da er det lett å være engasjert selv, og det vil smitte over på barna. En engasjert voksen skaper engasjerte barn.
Det er naturligvis viktig å ha kunnskaper om barnas måte å oppleve verden på med sansene sine. Jeg vil også påstå at det er viktig å gjøre seg erfaringer med å bruke sansene som barna gjør, og prøve det i praksis, både innen forming, drama og musikk.
Erfare selv
"Det å høre sin egen stemme i sang, eller kjenne sitt eget trommeslag i hele kroppen, bærer i seg en mulighet til sterk opplevelse, både av musikken, av fellesskapet og - ikke minst - av en selv. Det å få møte seg selv gjennom slike lydlige uttrykk styrker både selvfølelse og selverkjennelse" (Vist, 2013). Hva med å prøve å oppleve dette med hele deg, nå som voksen? Hva med å leke litt, og være litt som et barn? Hvorfor ikke legge deg ned på gresset og kjenne hvordan gresset føles mot ansiktet? Hva med å stikke ut tunga i regnværet, for å kjenne de våte dråpene treffe den, og så renne av? Hva med å bare gå helt inn i rollen som Kaptein Sabeltann, og kjenne med hele deg at du er en sjørøver? Det er der barna er, og disse erfaringene er verdigfulle for de som skal jobbe med barn og ønsker å forstå dem bedre.
Affordance
Affordance handler om hva hver enkelt ser av muligheter (Gibson, 1986). Tar en med seg barna ut i skogen, så vil nok de i utgangspunktet se andre muligheter enn de voksne. Jeg ville gjerne sett etter trestykker til å skjære i, eller kule røtter eller knuter til å lage dekorasjoner av. Barna ville sannsynligvis sett muligheter for å klatre, utfolde seg fysisk, ting å plukke / samle på osv. Det er derfor veldig viktig å ha kunnskaper om barnas perspektiv, og en bør kanskje i slike settinger sette seg ned for å se omgivelsene fra samme høyde som barna ser det, og innstille seg på barnas måte å se verden og omgivelsene på.
Bevissthet rundt formidling av fortelling /eventyr
Dersom en skal fortelle for barna, er det viktig å vite hvilke uttrykksmidler som gjør fortellingen spennende og fengende, og hvordan en skal holde på barnas oppmerksomhet. En må være bevisst på stemmebruk, toneleie, øyekontakt, kroppsspråk og mimikk. En må altså ha en del kunnskaper og ferdigheter for å kunne fremføre en fortelling på en god måte. I tillegg må holdningen overfor barna være innstilt på å møte dem der de er og en må bruke uttrykksmidler som tiltaler barna.
Estetisk innstilling
Når jeg bevisst går inn for å ha en estetisk innstilling, kjenner jeg at jeg blir mer nysgjerrig og leken, og får lyst å utforske omgivelsene og avdekke omgivelsenes hemmeligheter; hva er under barken? Hva finnes nedi jorda? Hvor mange farger skinner billenes skall i? Hvilke figurer kan jeg finne i skyene? Når jeg har denne innstillingen, er det lett å få med barna på leken.
Litteratur
Gibson, J. (1986). The Ecological Approach to Visual Perseption. London: Lawrence Erlbaum Associated, Publishers.
Vist, T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden. - Om små barns forhold til musikk. S. Haugen, G. Løkken, M. Røthle (red.). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk.
