Inne i det store berg
sover det en liten dverg.
Fuglene synger pip pip pip pip.
”Nå må du våkne og stå opp”.
Men dvergen hører ikke fuglenes sang,
han sover og sover dagen lang (lag snorkelyder).
Men så…! Kommer det en liten bille
den klarer ikke å stå stille.
Den klatrer opp i dvergen sin nese
og – a a a a atsjo!
Der våknet dvergen.
Rim og regler
Regler og rim er barnas fantasifulle måte å leke med ord og rytme. Regler og ellinger er en tellemåte, en måte å sortere på, for å få orden på rekkefølgen og regler i leken. Dette er barnas lek med rytme, lyd og form, og det er god rytmetrening. (Berre, 2012)
Litteratur
Berre, Å. (2012). Mer musikk! - med de minste. En annerledes sangbok. Norsk Noteservice as.
onsdag 1. oktober 2014
Er du musikalsk?
Er du musikalsk? Liker du musikk? Det gjør jeg. Jeg liker å lytte til musikk, og jeg liker å spille instrumenter, som fiolin, tverrfløyte, keyboard og gitar. Men jeg er ikke noen mester i å spille noen av disse instrumentene. Er jeg da musikalsk? Er en 2-åring musikalsk når han synger noe som ligner på "Bæ, bæ, lille lam"? Ja, det vil jeg påstå. Musikalitet kan ses på ulike måter, og det er ulike teorier om hva musikalitet er.
Sture Brändström beskriver to typer for musikalitet, som han kaller for musikalitet i relativistisk perspektiv og absolutt musikalitet. Musikalitet i et relativistisk perspektiv kan like mye handle om musikaliteten i et barns spontansang, og han likestiller den med musikaliteten i skolerte musikeres fremføringer (ibid). Hans beskrivelse av absolutt musikalitet, handler om en medfødt evne, forbeholdt noen få.
Inge Marstal (2004) mener at musikken inneholder mye mer enn bare musikk i seg selv:
"Overordnet set rækker begrepet musikalitet langt ud over selve musikken, som kan betragtes som en af musikalitetens udtryksformer. Man kan være musikalsk i sin måde at tale på, at bevæge sig på, at kommunikere på, at begå sig i livet på. Begrepet musikalitet møder man ligeledes i forbindelse med andre kunstarter, eksempelvis maleri, dans, dirigering" (Marstal 2004).
I Howard Gardners teori om multiple intelligenser, beskrives musikalsk intelligens slik: Den musikalske intelligensen er evnen til å skille tonehøyder, rytmer, klangfarger og tonearter som gjør oss i stand til å gjenkjenne, produsere, reprodusere og reflektere over musikk (Angelo, 2012). Ifølge Gardners teori, er musikalitet noe som alle innehar, men det er utviklet i ulik grad.
Musikalitet, sett i et eksistensfilosofisk perspektiv, handler om en måte å være i verden på, en måte å "tune seg inn" på medmennesker (spesielt små barn), og noen tar det så langt som å si at musikalitet handler om en slags klokskap til å håndtere livet på (ibid).
Litteratur
Angelo, E. (2012). Musikalitet. I M. Sæther, E. Angelo. Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. Oslo: Universitetsforlaget AS.
Brändström, S. (1997). Vem är musikalisk? Stockholm: KMH-förlaget.
Marstal, I. (2004). Dit musikalske barn. Om betydningen af at stimulere barnets medfødte musikalitet. Danmark: Ascehoug Dansk Forlag.
Sture Brändström beskriver to typer for musikalitet, som han kaller for musikalitet i relativistisk perspektiv og absolutt musikalitet. Musikalitet i et relativistisk perspektiv kan like mye handle om musikaliteten i et barns spontansang, og han likestiller den med musikaliteten i skolerte musikeres fremføringer (ibid). Hans beskrivelse av absolutt musikalitet, handler om en medfødt evne, forbeholdt noen få.
Inge Marstal (2004) mener at musikken inneholder mye mer enn bare musikk i seg selv:
"Overordnet set rækker begrepet musikalitet langt ud over selve musikken, som kan betragtes som en af musikalitetens udtryksformer. Man kan være musikalsk i sin måde at tale på, at bevæge sig på, at kommunikere på, at begå sig i livet på. Begrepet musikalitet møder man ligeledes i forbindelse med andre kunstarter, eksempelvis maleri, dans, dirigering" (Marstal 2004).
I Howard Gardners teori om multiple intelligenser, beskrives musikalsk intelligens slik: Den musikalske intelligensen er evnen til å skille tonehøyder, rytmer, klangfarger og tonearter som gjør oss i stand til å gjenkjenne, produsere, reprodusere og reflektere over musikk (Angelo, 2012). Ifølge Gardners teori, er musikalitet noe som alle innehar, men det er utviklet i ulik grad.
Musikalitet, sett i et eksistensfilosofisk perspektiv, handler om en måte å være i verden på, en måte å "tune seg inn" på medmennesker (spesielt små barn), og noen tar det så langt som å si at musikalitet handler om en slags klokskap til å håndtere livet på (ibid).
Litteratur
Angelo, E. (2012). Musikalitet. I M. Sæther, E. Angelo. Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. Oslo: Universitetsforlaget AS.
Brändström, S. (1997). Vem är musikalisk? Stockholm: KMH-förlaget.
Marstal, I. (2004). Dit musikalske barn. Om betydningen af at stimulere barnets medfødte musikalitet. Danmark: Ascehoug Dansk Forlag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Hjemmeeksamen - Organisasjon og ledelse (fordypning)
Barnehagelærernes yrkesstatus 1.0 Innledning Da barnehagesektoren i 2005 ble flyttet over fra Barne- og familiedepartementet til Kunns...
-
Barn er utforskende og nysgjerrige. I Rammeplanen står det at barn må få utfolde sin skaperglede, utforskertrang og undring (Kunnskapsdepar...
-
Inne i det store berg sover det en liten dverg. Fuglene synger pip pip pip pip. ”Nå må du våkne og stå opp”. Men dvergen hører ikke fugl...
-
De estetiske fagene er kanskje de fagene som påvirker studentene mest på barnehagelærer-studiet. Her får en utfordre seg selv, utfolde se...